Stålhagl og bruksverdi hos eldre våpen

Mange spør seg om bruksverdien til eldre våpen, da særlig om haglene kan bruke stålhagl og om riflene kan bruke kobberkuler. Svaret er i de fleste tilfeller ja. Vi har kunder som – med bevisst valg av patron – skyter 1500-2000 skudd årlig med stålhagl i geværer laget før 1900, uten å få riper i løp eller slakk i låskasse. Men rett skal være rett – de fleste har flere våpen, og reserverer “finbørsa” til godværsdager på jakt og hyggelige dager på skytebanen.

Alt avhenger av tilstand på løp og låskasse, samt patronvalg. Selve geværmodellen er sjelden problemet – mekanismene på mange jaktvåpen som selges nye i dag ble konstruert for over hundre år siden. For eksempel er Mausermekanismen fra 1898, og Brownings legendariske B25, som fortsatt lages, og som f.eks. 525 og 725 er varianter av, ble patentert i 1925. Det er 8 små forskjeller i mekanismen på en Purdey fra 2024 til 120 000 pund og en Purdey fra 1885. Våpenet er i praksis likt – fordi det ikke er mer å forbedre.

Forskjellen i de senere år ligger i produksjonsmetoder, og at hagler laget for høytrykkspatroner med stålhagl har tykkere (og dermed tyngre) løp så de skal tåle høyere trykk og belastning. Bortsett fra dette har stålkvaliteten på et kvalitetsvåpen alltid vært høy. Et håndlaget eldre våpen kan være laget med ekstremt små toleranser og ha forbausende slitestyrke. Et vanligere problem er at våpen som har mange år på baken nødvendigvis må ha hatt flere eiere. De kan ha gjennomgått en lengre periode hvor de ikke har vært skutt med, eller blitt dårlig oppbevart. Da kan løpene ha blitt slipt innvendig for å fjerne rustbelegg, og dermed er godset blitt tynnere. Derfor må løpene på eldre våpen måles grundig og riktig.

Kritisk for en hagle er løpstykkelsen 9 tommer fra kammerenden. Tykkelsen i resten av løpet varierer, og kan andre steder være tynnere å utgjøre noen risiko. Norge har ingen minstemål eller etterkontroll av løptykkelse. BestGuns følger derfor metodene fra London Proof House, og er blant de få i Norge som har korrekt utstyr (og prosedyre) til dette. Løp måles på fastsatte punkter og sammenlignes med innstemplede dimensjoner, samt at aller tynneste punkt blir anmerket.

Nesten alle engelske våpen nyere enn 1895 er laget for røyksvakt krutt. Men ingen hagler, gamle eller nye, bør bruke stålpatroner hvis de er trangboret med 1/2 choke eller trangere. Stålladningen komprimeres ikke slik som bly gjør, og kan lage en bule ytterst på løpet. Det er en enkel og rimelig jobb for en norsk børsemaker å åpne trangboring.

Trykket på vanlige patroner (standard steel) er sjelden noe problem. Faktisk har en moderne 24 grams stålpatron som Gamebore Super Steel eller Nobel Viper lavere kammertrykk enn de fleste 32 grams jaktpatroner for bly. TIl et lett jaktgevær anbefales ikke tyngre jaktladninger enn 32 gram, og lerdueladninger på 21 eller 24 gram. Dette vil også gi de beste treffbildene og god hastighet. Kraftigere patroner, særlig i stål, skal unngås hvis ikke våpenet opprinnelig ble laget for 36 grams ladninger eller har 70 mm kammer. Stålpatroner skal være av god, velprøvd kvalitet – det har i noen spanske stålpatroner vært gliper i plastforladningene, slik at det er blitt riper i løpene – men det ville skjedd også med helt nye hagler.

Fram til 70-tallet var det vanlig med 65 mm kammer (2 1/2”), og tilgjengeligheten av vismuth-jaktpatroner i denne lengden er god. Vismuth er dessverre dyrt, men det er ingen prisforskjell på 65 mm og 70 mm, så ammunisjonskostnaden blir den samme for et klassisk som et nytt våpen. Til trening leverer blant annet Gamebore lerduepatroner i stål i 65 mm, med 21 eller 24 grams ladning, men tilgangen i Norge har variert.

Mange velger uansett å brotsje opp kamrene i eldre hagler til 70 mm for å få større valgfrihet og lett tilgang til lerdueammunisjon., Ofte lages da en noe lengre overgangskonus for å få bedre egenskaper med stålpatroner. Før dette gjøres må løpstykkelse og tilstand vurderes, og geværet trykktestes etterpå. Mange norske børsemakere har erfaring med dette.

Når det gjelder rifler, er det først og fremst riflestigningen som avgjør om et gevær blir treffsikkert med blyfrie projektiler. Som regel er overgangen uproblematisk, men dobbeltrifler vil som regel kreve innskyting og regulering til én bestemt ladning og kule.

Vi rådgir kundene om patrontyper for det enkelte gevær.